Huggorm – hva gjør du hvis hunden blir bitt?
Hunder er særlig utsatt for ormebitt siden de gjerne har en tendens til å snuse i gress og kratt når de er på luftetur. Sannsynligheten for å bli bitt av orm er aller høyest i perioden mellom vår og høst, når slangene er ute fra vinterdvalen sin.
I de fleste tilfeller blir hunden bitt i foten eller snutepartiet om den først angripes av en huggorm. Bittet kan i verste fall føre til alvorlige skader eller død, men det finnes også behandling som kan hjelpe. Andre ganger vil ikke bittet gi noen symptomer i det hele tatt.
Her er en oversikt over hvordan du går frem om hunden får et ormebitt fra huggorm!
Hvilke symptomer får hunden ved huggormbitt?
Dersom hunden din plutselig kvepper til mens dere er ute og går på tur, kan dette kanskje bety at den har blitt bitt av en huggorm. Noen ganger vil du kanskje ikke se noen spesiell reaksjon fra hunden i det hele tatt.
Derfor bør du også være obs på de mest vanlige symptomene på huggormbitt. Her er en oversikt:
- Kraftige hevelser
- Pusteproblemer eller pustestans
- Merker fra bitt (ikke nødvendigvis så lett å se om hunden din har mye pels)
- Rødhet eller blåmerker
- Hunden har smerter
- Rykninger
- Svakhet
- Økt spyttproduksjon (sikling)
Hvordan gå frem ved ormebitt på hund?
Det første du bør gjøre dersom du mistenker ormebitt hos hund, er å sikre hunden. Dette innebærer at hunden skal være i bånd, og at du binder munnen med et tørkle eller lignende. Grunnen til at du bør sikre hunden, er at en skadet hund med smerter kan finne på å bite.
Deretter er det viktig å sørge for at hunden holder seg mest mulig i ro. Dette er spesielt viktig om du mistenker at hunden har blitt bitt i foten eller labben. Det kan være aktuelt å bære hunden til bilen om dette lar seg gjøre.
Grunnen til at hunden bør holde seg i ro, er at muskulære bevegelser vil gjøre at giften lettere sprer seg til andre deler av kroppen.
Frakt deretter hunden til dyrlegen for videre behandling. Du skal ikke forsøke å stoppe blodsirkulasjonen på bittstedet, eller suge giften ut.
Hvordan behandles ormebitt hos veterinæren?
Du bør alltid ta hunden din med til en veterinær etter et mistenkt eller bekreftet bitt av huggorm. Dette bør skje så fort som mulig etter at hunden ble bitt. Hos dyrlegen kan det være aktuelt med innleggelse, særlig om din firbeinte venn har store hevelser.
Hos dyrlegen vil hunden kunne motta ulike typer behandling, avhengig av hvor alvorlig situasjonen er. Hunden vil holdes i ro, og dyrlegen vil forhindre at hunden havner i sjokk ved å sørge for at blodtrykk og –sirkulasjon blir opprettholdt.
Hunden vil også få smertelindring, siden et huggormbitt kan være nokså smertefullt. I alvorlige tilfeller kan hunden også få motgift i form av antiserum.
Veterinæren vil også ta blodprøver av hunden med jevne mellomrom. Dette gjøres for å kontrollere at blodet koagulerer som det skal, og at blodstatusen ellers er som den bør være.
Tiden etter et ormebitt
Etter at hunden din har blitt bitt av huggorm bør den ha en hvileperiode. Denne kan vare i alt fra dager til måneder, avhengig av hundens allmenntilstand. Du bør i alle fall unngå at hunden utsettes for krevende fysiske oppgaver i to uker etter hendelsen.
Du kan også bli bedt om å ta hunden med tilbake til dyrlegen et par uker etter det første veterinærbesøket. Dette for at dyrlegen skal kunne sjekke at alt står bra til med hunden, og at videre behandling ikke er nødvendig. Det blir som regel tatt en ny blodprøve.
I etterkant av et huggormbitt kan hunden i noen tilfeller få komplikasjoner i form av hjerterytmeforstyrrelser. Andre organer kan også påvirkes, noe som inkluderer både lever og nyrer. I mange tilfeller vil imidlertid hunden bli helt fin igjen i løpet av kort tid!
Huggorm er den eneste giftige slangen i Norge
I Norge finnes det tre forskjellige slangearter, og av disse er det kun huggormen som er giftig. Du kan ofte kjenne igjen huggormen på mønsteret, da den har et karakteristisk sikksakk-mønster langs ryggen.
Merk deg likevel at det også finnes huggorm som er helt svart eller brun, noe som kan by på forvirring. De andre slangeartene i Norge – slettsnok og buorm – har imidlertid også sine kjennetegn, noe som gjør at du kan skille dem fra huggorm.
Slettsnok har et flekkete mønster, mens buorm har lyse partier på hodet. Disse slangene utgjør ikke en fare for mennesker eller hunder, siden de ikke er giftige.
Huggorm kan derimot være veldig farlig for din firbeinte venn, og årlig dør omtrent 20 hunder i Norge etter bitt fra denne slangearten. Huggormen finnes over store deler av Sør-Norge, men har også blitt observert så langt nord som i Nordland fylke.
Ikke alle huggormbitt er giftige!
Selv om hunden din har blitt bitt av en huggorm, er det ikke sikkert at den har fått noe gift i kroppen. Tre av ti ormebitt fra huggorm er nemlig såkalte tørrbitt, noe som betyr at ingen gift ble avgitt.
Det er imidlertid vanskelig å vite om bittet var et tørrbitt eller ikke. Derfor bør du alltid handle som om hunden har fått et giftig bitt, og sørge for ro og veterinærtilsyn.
Ved å vite hvilke symptomer du bør se etter og hvordan du går frem om hunden får et ormebitt, kan du minimere sjansen for et alvorlig utfall.
Da gjenstår det bare å ønske deg og din firbeinte venn en god (og forhåpentligvis ormefri) tur i skog og mark!
